Til hovedinnhold

- Det skal lønne seg å være organisert

(Foto: Terence Faircloth)

Først med hjelp fra Fagforbundet fikk jeg den lønna jeg hadde krav på, skriver Are Ødbehr i denne ukas hjertesak.

28.11.2013 av Are Ødbehr
Sist oppdatert: 26.10.2021

Min hjertesak er blitt til gjennom flere år med personlige og opplevde erfaringer knyttet til arbeidslivet.

Da jeg for flere år siden meldte meg inn i Fagforbundet var det med tanken om at det var viktig å ha en arbeidstakerorganisasjon i ryggen, dersom jeg skulle møte problemer og utfordringer i arbeidslivet. Som student den gangen var jeg ikke fullt klar over eller bevisst på hvilke rettigheter jeg kunne kreve den dagen jeg selv skulle ut i arbeid.

Som ung sykepleierstudent var jeg avhengig av å jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Som student var ikke lønnen den aller beste, men jeg visste at etter halvgått studie ville jeg ha krav på en økning i lønn på 20kr/timen. Som  avtalt med arbeidsgiver fikk jeg beskjed om å levere inn dokumentasjon på halvgått studie, personnummer, kontonummer osv. Etter seks måneder hadde fremdeles ingenting skjedd, og beskjeden jeg fikk var at disse papirene hadde ”blitt borte”, og at jeg ikke ville få det jeg hadde krav på foreløpig, men heller starte opp prosessen på nytt. Da jeg så kontaktet Fagforbundets representant gikk det imidlertid ikke mer enn en uke før jeg fikk riktig lønn på plass.

Som ung student var det ikke lett å vite hva jeg kunne kreve, og om det var riktig av meg å komme med krav. Dette er bare kun et lite eksempel på hvor vanskelig det kan være for unge arbeidstakere å vite hva man kan kreve av sin arbeidsgiver.

Gjennom arbeidet i Fagforbundet har jeg erfart at det er mange unge som ikke er bevisste på sine rettigheter i arbeidslivet, slik jeg selv syns var vanskelig. Dette synliggjøres i stor grad gjennom den gode jobben som legges ned på LOs Sommerpatrulje hvert år. Mange unge er ikke klar over at de har rett på betalt overtid, arbeidskontrakter, lønnslipper osv.

Gjennom å stå på stand møter man også mange ungdommer som er nysgjerrige og interesserte i å stille spørsmål rundt sin arbeidssituasjon, samt at man kan gjøre opplysende arbeid. Ved å snakke om våre rettigheter som arbeidstakere på arenaer som jobb, i private settinger, på stand og skolebesøk vil man belyse viktigheten av å være klar over sine egne rettigheter. Erfaringsmessig har jeg blitt kontaktet og ringt opp av mange fra jobb som har overhørt diskusjoner om ”hva vi har krav på”, og av den grunn ønsker en ”second opinion”. Det oppleves givende å kunne bidra til at den enkelte blir mer bevisst på sine rettigheter.

Nå som vi i Norge har gjennomgått et regjeringsskifte hvor fokuset vil ligge på økt privatisering og bruk av deltidsstillinger er det enda viktigere å stå opp for kampen til arbeiderens rettigheter. Jeg har møtt eksempler der jeg har hørt om personer som jobber i det private som har blitt møtt med at ”her på arbeidsplassen skal ingen være organisert” og ”overtidstimer kan kun tas ut i avspasering”.

I årene som kommer skal vi blant annet kjempe for at flere vil organisere seg, gode tariffavtaler for arbeiderne, og rettferdige lønn- og arbeidsvilkår.

Det skal lønne seg å være organisert!

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?