For eller mot EØS – et hett tema på LO-kongressen
Når LO-kongressen går av stabelen 8. til 12. mai, vil EØS-avtalen være et av de heteste temaene for debatt. Vi lot en nei-mann og en ja-mann fra Fagforbundet Ung gi sine beste argumenter for og imot avtalen.
04.05.2017
av
Martine Grymyr
Sist oppdatert: 26.10.2021
På nei-sida står Knut Rosmo, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo. På motsatt side står ja-mann Martin Fægri, medlem av Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg og kommunestyrerepresentant i Lunner kommune.
EØS-avtalen åpner for fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer mellom EU-landene. Betyr det billig arbeidskraft, lav fagforeningsgrad og sosial dumping, eller bedre tilgang på de best kvalifiserte arbeidstakerne?
Knut:
Arbeidsinnvandring er nødvendig for å holde Norge i gang, det er det ingen tvil om. Dessverre har EØS-avtalen gitt oss kjip politikk, som for eksempel vikabyrådirektivet, som gjør det veldig enkelt for useriøse arbeidsgivere å dumpe lønningene og ansette folk på midlertidig basis. Sammen med ei mørkeblå regjering som ytterligere ødelegger arbeidslivet vårt, utgjør EØS-avtalen en trussel for både norske og utenlandske arbeidsfolk.
Heller enn å stenge folk ute, trenger vi å kjempe for at alle arbeidstakere i Norge likebehandles, uavhengig av hvor i verden de kommer fra. Slik er det dessverre ikke i dag med EØS-avtalen.
Martin:
De fire friheter gir både rettigheter og plikter, muligheter og utfordringer. Fri bevegelse for menneskene betyr også at nordmenn kan studere og arbeide i Europa. Fri bevegelse av personer er viktig for opprettholdelse av norsk velferd. Helse- og omsorgstjenesten i Norge ville ikke vært like god uten arbeidstakere fra utlandet.
Samtidig gir fri bevegelse av arbeidskraft utfordringer for arbeidslivet på grunn av kyniske arbeidsgivere som utnytter utenlandske arbeidstakere som ikke er fagorganisert. Dette er et viktig arbeid for norsk fagbevegelse. Å utelukkende skylde på EØS-avtalen i slike spørsmål er for enkelt, det ble også utøvd sosial dumping før EØS-avtalen kom på plass.
Les også: Et viktig europeisk samarbeid
Norge er et av få europeiske land som fortsatt står utenfor EU. Får vi nok innflytelse gjennom EØS, eller er vi for små til å bli hørt så lenge vi står utenfor?
Knut:
Akkurat nå er Norge i et slags ingenmannsland i EU. Vi får masse lover og regler pressa ned over ørene, men får ikke påvirka disse i det hele tatt. Samtidig vil et Norge med fullt EU-medlemskap heller ikke ha noe særlig påvirkningskraft. EU er i krise om dagen. Vi gjør lurt i å holde oss unna.
Martin:
Det enkle svaret er ja, naturligvis. Dersom man velger å stå utenfor beslutningstakerdelen av et samarbeid er det bare naturlig at man ikke hensyntas i like stor grad som andre som velger å stå innenfor beslutningstakerdelen av samarbeidet. I ethvert samarbeid er det kompromisser som gjelder, EØS-avtalen er intet unntak.
Hvilke svakheter og styrker har EØS-avtalen for Norge?
Knut:
Vi har nettopp sett at EØS-avtalen har forrang over tariffavtaler som norske fagforeninger framforhandler. At det norske arbeidslivet blir ødelagt av EØS må være den største svakheten. En annen er som tidligere nevnt de lovene og reglene vi må godta, uten at det har vært norske folkevalgte med på å utforme de. Det er en trussel for det norske demokratiet at det er EU-toppene i Brussel som bestemmer hva som er rett og galt i Norge. Det klarer vi best sjøl.
Martin:
Styrken til EØS-avtalen er først og fremst at den gir stabile rammer for norsk næringslivs adgang til EUs indre marked. I tillegg er Norge medlem av flere av EUs programmer innenfor kultur, utdanning og forskning. Et slikt program er for eksempel Erasmus+, som er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
En åpenbar svakhet ved EØS-avtalen er at Norge ikke er en del av EUs beslutningssystem når nytt regelverk for det indre markedet skal bestemmes. Dette betyr at regelverk som angår norske bedrifter og arbeidstakere bestemmes uten at norske politikere har særlig innflytelse på regelverket.
Les også: For et annet Europa
Tror du Brexit vil føre med seg en ny handelsavtale som kan være bedre for Norge enn EØS?
Knut:
Jeg tror at vi ikke skal håpe på for mye fra britenes statsminister Theresa May. Hun leder ei fagforeningsknusende høyreregjering som ikke har de samme tankene om hva et godt samfunn er, som det vi har. Vår jobb må være å sørge for at det er politikere med hjertet på venstresida som skal forhandle for Norge når den tida kommer.
Martin:
Det vil overraske meg om britene mener at EØS er et godt alternativ da mye av kritikken gikk på at beslutninger som angikk Storbritannia ble tatt i Brussel - den gang med britisk innflytelse. Norges oppgave blir da å forhandle fram en avtale med Storbritannia som gir norske bedrifter og arbeidstakere minst like god tilgang til det britiske markedet som EØS-avtalen gir. Jeg tror ikke Norge kan ha forhåpninger om noen andre handelsavtaler lignende Sveits’. Det er byråkratiserende og prisdrivende for næringslivet i EU-land å administrere flere handelsavtaler.
Kunne du tenke deg en folkeavstemning der nordmenn selv bestemmer om Norge skal beholde EØS-avtalen?
Knut:
Ja, jeg mener at vi skal ha ei folkeavstemning om vi skal bytte ut EØS-avtalen med en handelsavtale i stedet. Dette fikk det norske folk være med på å bestemme i to avstemninger om EU-medlemskap, så ei folkeavstemning om dette vil være helt på sin plass. Jeg tror at nordmenn flest ser at det er usolidarisk at våre skattekroner går til å bygge murer mot flyktninger i Øst-Europa, og skyhøye lønninger til EU-toppene. Alt dette mens arbeidsløshet og økonomisk krise rammer land på land. Det må ei samla norsk fagbevegelse ha skamvett nok til å kjempe mot.
Martin:
Jeg ser ingen grunn til at vi skal ha folkeavstemning på en avtale vi nå har hatt med EU siden 1994, det vil si at avtalen har vært virksom i 23 år. Det er bred politisk støtte for avtalen blant de politiske partiene og meningsmålinger viser at det er et stort flertall i folket for EØS-avtalen.