Til hovedinnhold

Jakten på meningsfylt arbeid

Det er mange muligheter for en 15-åring som skal velge utdanning.

Det er mange muligheter for en 15-åring som skal velge utdanning. (Foto: Illustrasjon: Martine Grymyr)

Jeg er selv utdannet hjelpepleier og hjertesaken min bærer preg av det. Men utfordringene er i aller høyeste grad de samme også i andre lærefag.

11.03.2014 av Liz Yvonne Aslaksen
Sist oppdatert: 26.10.2021

En lærling skal jobbe og trene på å bli god! Den skal gå sammen med en som kan veilede og gjøre dem gode! 

Liz Yvonne Aslaksen er ungdomstillitsvalgt i Oslo og sitter i det sentrale ungdomsutvalget.
Foto: Martine Grymyr

Tidligere innlegg fra ungdomstillitsvalgtkollega Olav Aannerud Bjørseth beskrev rådgivningstjenesten og at den må styrkes. Det er jeg helt enig i. For det er ikke noe formelt krav i dag at en rådgiver på en skole må ha rådgiverutdanning for å jobbe som rådgiver. Den personen som er med på å gjøre kanskje det viktigste valget til eleven har ingen krav til formell yrkesveilederkompetanse for å utføre oppgaven.

Det er ikke riktig, og der bør det stilles mye større krav. Det handler om å velge rett med en gang (noe som er vanskelig nok i seg selv når man er 15 år). At man treffer riktig valg helt fra start i utdanningen sin kan gjøre veldig mye for frafallsprosenten underveis i videregående utdanning. Man må være motivert hele veien!

Når eleven omsider har truffet sitt valg av utdanning må vi ta vare på eleven når den har blitt lærling, også.

Offentlige bedrifter må få en større stolthet over å ha med seg en lærling. Hvis man ser på mange private bedrifter så ser man fagbrev henger overalt. For eksempel på et verksted henger det fagbrev på veggene overalt. For å gi våre unge en sterk yrkesidentitet og stolthet over den utdanningen man tar, må veilederne også være stolte!

Det er litt sånn i dag at det nesten er litt "nederlag" å ta en yrkesutdanning. Man skal "bare" bli en fagarbeider. Og det tror jeg handler mye om stolthet til yrket av oss som allerede er der. Vi må snakke høyere og profilere yrkesfag mye mer. Offentlige bedrifter ser på lærlingen som en utgift, mens det private i større grad ser på lærlingen som en investering. Denne holdningen i det offentlige må snus! Denne holdningen er det vi som fagarbeidere som må snu.

Det å ha et fagbrev eller et svennebrev er et frihetsbrev! Uansett hva du måtte finne på å gjøre når du er ferdig med lærlingtiden, så er du fri. Du har en ferdig utdanning. Har du et fag- eller svennebrev er det arbeidsgiver som er avhengig av deg. Du er kvalitetshevende og et kvalitetsstempel for bedriften!

Og ikke minst må veilederen vite hva det vil si å være veileder. Læretiden i en bedrift deles inn i opplæring og verdiskaping. Med verdiskaping menes at lærlingen skaper produkter som bedriften kan selge sine kunder eller tilby som tjenester til bedriftens brukere. Det er for verdiskapingen lærlingen får lønn. I begynnelsen av læretiden er det mest opplæring, på slutten er det mest verdiskapning.

Forskjellen på en lærling og en ordinær arbeidstaker er at lærlingen har rett på opplæring i henhold til fagets læreplan og opplæringsloven. Veilederen må ta sin rolle alvorlig og gjøre lærlingen "sin" til den beste! Og det forutsetter at veilederen vet hva læreplanen og opplæringsloven inneholder.

En lærling skal jobbe og trene på å bli god! Den skal gå sammen med en som kan veilede og gjøre dem gode!

Det er stor strykprosent og frafall i den videregående skolen. Hva kan vi gjøre med det og hvorfor er det sånn? Jeg tror som sagt at rådgivningstjenesten spiller en stor rolle her, samt:

  • Hele faste stillinger er nok en viktig nøkkel. Det må være sikkert å velge en yrkesutdanning. Man må vite at man har en reel mulighet til å få fast jobb etter endt utdanning. Likelønn, jobbsikkerhet, økt grunnbemanning, kompetanseheving og arbeidsmiljø.
  • Heve statusen. Fram til 2035 skal det være 56.000 flere helsefagarbeidere på landsbasis. Dette vet vi! Behovet er der. Å heve statusen til yrkesfagutdannende er essensielt for å kunne møte framtida med nok hender.
  • Det må finnes gode og mange nok lærebedrifter. Det er ikke spesielt motiverende å skulle gjøre en knalljobb på skolen, hvis du vet at det er kanskje 2 av 10 i klassen som har utsikter til å få en læreplass.
  • Lærlingtiden skal være variert og den skal være praktisk.  Hvorfor gjør vi hva? Hvorfor er det viktig med kostholdsveiledning for en hjertepasient, hvorfor er hygiene viktig? Hvorfor er det hev og senk funksjon på en seng? Du skal i praksis utføre det du hadde teori om på skolen og gjennom praksis skjønne sammenhengene. Det er viktig at veilederen tar sin oppgave alvorlig og hjelper ”sin” lærling til å nå alle målene i læreplanen.

En lærling skal jobbe og trene på å bli god! Den skal gå sammen med en som kan veilede og gjøre dem gode!

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?