SPENNENDE TID: Tida som gravid byr på mange bekymringer. Vil barnet bli friskt? Vil det oppstå noe underveis som vi kan unngå med nok kunnskap? Kan vi nok om dette, og er vi klare?

Foto: Isan/Flickr

Gravide kjøper seg trygghet

Tida som gravid er en lykkelig tid, men den er også fylt av bekymringer. De mest ressurssterke kjøper seg trygghet hos private aktører, skriver Christina Beck Jørgensen, i denne ukas hjertesak.

Facebook  /   Twitter

Den dagen jeg og samboeren min fant ut at vi var gravide var en lykkelig dag, men det vekket også mange bekymringer i oss begge. Vil barnet bli friskt? Vil det oppstå noe underveis som vi kan unngå med nok kunnskap? Kan vi nok om dette, og er vi klare?

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg gikk lenge og lurte på om jeg egentlig var gravid, og tok flere tester som var positive. Også i uke 16 tok jeg en test selv om magen da var ganske stor og det var mange symptomer som var tilstede. Nå er jeg i uke 19, og det har enda ikke gått opp for meg at jeg faktisk er gravid.

Som gravid i 2019 i Norge så ser jeg helt klart noen ting jeg gjerne skulle ha hatt litt annerledes for egen helse og psyke. Først vil jeg fortelle hvor glad jeg er for å bo i dette landet og ha den velferdsstaten vi har. Vi har dyktige leger, jordmødre, fysioterapeuter og mange gode nettsider som forklarer hvordan svangerskapet er. Alle svangerskap er ulike, men det hjelper litt å høre om andre, og å høre om fakta fra fagfolk. Vi har fått mange goder fra velferdsstaten, men min opplevelse av det nå er at det kommer litt sent.

Velferdsstaten omfatter en lang rekke offentlige ordninger, som vi har fått etter mange år med kamp. Alt dette er tjenester som vi betaler skattepenger til, og i fellesskap får vi ut enda bedre goder. Du yter etter evne og får etter behov. Du kan være mangemillionær, og aldri være syk, og du kan være ufør hele livet og være alvorlig syk. Våre ordninger er med på å gi deg helsehjelp uansett hvem du er, og hvor mye du tjener. Det er den største stoltheten med landet vårt. Vi tar vare på alle, og alle er med og bidrar.

En av de tingene som kommer sent inn i bildet er oppfølging under graviditet. Jeg forstår begrunnelsen med å vente til uke 19-20 før man har ultralyd, men da kan det være for sent for mye. I uke 12 kan man ta selvbestemt abort. Dette kan det være ulike grunner til at man må ta, og det er et valg den gravide må ta for seg selv og fosteret. Flere ønsker tidlig ultralyd i uke 11-13 for helsemessige effekter, diagnostisk nøyaktighet og økonomiske konsekvenser. For min del så hadde jeg kanskje forstått at jeg er gravid og det ansvaret det innebærer tidligere. Flere og flere velger å ta tidlig ultralyd privat. En undersøkelse på Rikshospitalet i 2010 viste at 85% av de 200 kvinnene som ble spurt hadde vært på tidlig ultralyd.

PÅ VEI: Christina Beck Jørgensen er gravid i uke 19.
PÅ VEI: Christina Beck Jørgensen er gravid i uke 19. (Foto: Privat)

SV-topp Kari Elisabeth Kaski gikk også til det private tidligere i år. Hun forklarer at hun hadde mulighet og tilbudet var der. Tilbudet er der for alle, men det koster. Har du ikke de 1400 kronene som de krever, så vil du heller ikke få den muligheten. Det er synd, for det er nok helst de som ikke har disse pengene som burde få muligheten til å vite mer i et tidlig tidspunkt. I Oslo var det så mange som 70-80% som gjorde det samme som Kaski.

Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspartiet og Rødt har alle programfestet tidlig ultralyd i uke 11-14, og dette støtter jeg de i. Både for min del, barnefaren og barnet. Får man tidligere ultralyd vil man kunne finne avvik tidlig som manglende hjerne, manglende oppdeling av hjernen, brokk i bukveggen, tarmene ut i fostervannet og forstørret urinblære. Flere tar nå abort etter uke 18 fordi man finner ut av slike ting først da. Da har fosteret rukket å blitt et barn, og det kan være en ganske tøff opplevelse å måtte gå igjennom abort da, og ikke en måned tidligere.

Nå er jeg for tiden sykemeldt og lever av ganske lite økonomisk, men hadde jeg hatt 1400 kroner hadde jeg vært tidlig ute med ultralyd, og det er nok mange flere damer som har det slik som meg.

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Torbjørn Røe Isaksen håner fagarbeideren

Stortinget har skjerpet pedagognormen, og ønsker seg flere barnehagelærere. Men hva med de som «bare» vil være fagarbeider, spør Linn Flataune i denne ukas hjertesak.


Likestilling: Island er best, ingen protest!

Norge er ikke best på alt. Når det gjelder likestilling må vi se oss slått av Island, skriver Tina Paulsen Stenkløv i denne ukas hjertesak.


Er det lovlig å jobbe for fem kroner i timen?

Ja, med unntak av i noen allmenngjorte yrker, sier ikke norsk lovverk noe om minstelønn i Norge. Derfor har vi tariffavtaler, skriver Ummu Aylin Cukurova i denne ukas hjertesak.


Bolig = velferd

Bolig er ved siden av arbeid, utdanning og helse, det viktigste for folks velferd. Dessverre er ikke muligheten til å eie egen bolig realistisk for mange unge, studenter og de uten rike foreldre, skriver ungdomstillitsvalgt Ida Renate Olsen.


Se alle hjertesaker
Om forfatteren

Christina Beck Jørgensen

Christina Beck Jørgensen er tidligere leder av Fagforbundet Ung. Nå er hunplasstillitsvalgt og leder i Elverum SV.

Christina.Beck.Jorgensen@hotmail.com

Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere