ETTER ANGREPET: Det er vår plikt å vise mye kjærlighet, soliditet og aldri glemme 22. juli 2011, skriver fra venstre:Vilde Antonie Sundfær, Linn Flataune, Lisa-Mari Kildal og Lill-Beate Eidshaug.

Foto: Privat

22. juli: 10 år med kamp

Tiåret etter terrorangrepet 22. juli 2011 har vært preget av kampen mot ekstreme holdninger, mot hat og for ytringsfrihet, likeverd og samhold, skriver Vilde Antonie Sundfær, Linn Flataune, Lisa-Mari Kildal og Lill-Beate Eidshaug.

Facebook  /   Twitter

22. juli 2011 ble Norge rammet av terrorangrepet som kostet mange engasjerte liv på Utøya og i regjeringskvartalet i Oslo. Terrorangrepet var et angrep på arbeiderbevegelsens verdier, på solidaritet, rettferdighet, ytringsfrihet og menneskeverd. Det var et angrep på Norge.

På AUFs årlige sommerleir samles ungdommer fra hele landet. Gleden av å se hverandre igjen, tilbringe sommeren sammen, snakke politikk og engasjere seg i samfunnet. Denne gleden kunne ett menneske ødelegge på bare få timer.

Det å sitte gjemt for å prøve å redde sitt eget liv, det å se sine venner miste livet og ikke vite om man selv kommer hjem til sin familie, kan vi som ikke var der bare tenke oss til. Det at et menneske kan gjøre så mye skade på andres liv er skremmende. Ikke bare de 69 liv som gikk tapt på Utøya og de 8 liv i regjeringskvartalet, men hele arbeiderbevegelsen.

Vi skal aldri glemme det som skjedde på Utøya, eller i regjeringskvartalet, men vi må også tørre å snakke om det som skjedde. Våre verdier styrkes igjennom samhold og solidaritet!

I en tid hvor mye står stille på grunn av koronapandemien, og hvor mennesker i større grad har benyttet seg i den digitale verden, kan vi begynne å se de negative konsekvensene av sosiale medier når vi isolerer oss og lar våre tanker påvirkes av den digitale omverden.

Det hatet noen mennesker sitter med er blitt lettere å formidle via internett, og det er blitt lettere å komme i kontakt med likesinnede. Uvitenhet og glemselen av hvor mye hat kan skade og ødelegge for en hel befolkning er det som truer oss. Det er derfor vår plikt å vise like mye kjærlighet, solidaritet og aldri glemme 22. juli 2011.

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Min kropp, min helse, mitt valg

For noen går timen hos jordmor fort fra glede til bekymring. Men jeg er glad for at jeg selv får bestemme veien videre, skriver Marthe Drabløslid Hjelle i denne ukas hjertesak.


Deltid er ikke rekrutterende

Norge trenger helsefagarbeidere, men hvem vil utdanne seg til 19 prosent fast stilling, spør AnnIren Moen i denne ukas hjertesak.


Helsefagarbeider – og stolt av jobben min!

Ja, jeg tørker rumper, men det er bare en brøkdel av hva jeg gjør. Jobben min er å gi næring, omsorg og kjærlighet, skriver Isabell J. Johansen Myrli i denne ukas hjertesak.


Se alle hjertesaker
Om forfatteren

Vilde Antonie Sundfær, Lisa-Mari Kildal, Lil

Vilde Antonie Sundfær, Lisa-Mari Kildal, Lill-Beate Eidshaug er medlemmer av ungdomutvalget i Fagforbundet Trøndelag, og Linn Flataune er leder av utvalget.

linn.flataune@fagforbundet.no

Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere