Foto: Agustín Ruiz

Hvem tar ansvaret?

Hvem er ansvarlig for miljøutslippene i Norge? Hvem har ansvaret for at neste generasjon skal ha det godt og kunne leve av og på jorden, spør Lisbeth Fremstad Morewood.

Facebook  /   Twitter

De enkleste å skylde på for miljøutslipp er de store industrivirksomhetene i Norge, som spyr ut gasser og avfall som er skadelig for miljøet.

Men... Hva med oss selv?

Jeg bor i ei lita bygd med et «normalt» kollektivtilbud i forhold til andre kommuner på samme størrelse. Der bor jeg sammen med mann og to barn, vi har hus og to biler.

To biler.

Ja, vi har to biler. En ny og en ganske gammel. De fleste småbarnsfamilier rundt oss har det og er helt avhengige av det for å kunne levere barn i barnehage og skole og for å komme seg på jobb tidsnok.

Vi skulle gjerne ha bytta ut den gamle bilen med en nyere bil, den er ikke av den mest miljøvennlige sorten akkurat. Men det har vi ikke råd til. Med far i full jobb og mor i deltidsjobb og to barn i barnehage er ikke dette noe alternativ for oss.

Men vi kan gjøre andre grep i husholdningen for å spare miljøet.
Vi kan kildesortere, vi kan skru av lysene i rommene vi ikke er i, både for å spare strøm og for å spare miljøet fra å måtte produsere så mye strøm. Vi kan ta ut mobilladeren og andre ladere når vi ikke bruker dem, så de ikke står og drar unødvendig strøm.

Og så vann: Har du tenkt over hvor heldige vi er i dette landet som kan skru på krana og få rent vann? Fyller du en mugge med vann og setter i kjøleskapet så du slipper å la vannet renne hver gang du skal ha et glass vann. Skru av vannet mens du pusser tenner, det trenger jo ikke stå og renne hele tiden.

Disse tingene tenker folk flest kun er for å spare penger på strøm og vannutgifter, men dette er faktisk også gode miljøtiltak.

Klarer du dette og samtidig høre med naboer eller arbeidskolleger om de vil være med å samkjøre til jobb er dette en veldig god begynnelse. Vi må bli mer miljøbevisste i Norge og tenke på hva vi som enkeltpersoner kan være med å gjøre for miljøet. Vi må ta ansvar og bli mer bevisste som forbrukere.

Dette vil gi oss alle et bedre miljø og deg selv en bedre økonomi.

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Livet under og etter pandemien

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse: Vær oppmerksom. Vær til stede. Følg opp, skriver Maren Oddvang i denne ukas hjertesak.


«Alle får barnetrygd»

Alle - bortsett fra de som trenger det aller mest, skriver Jeanette Lea Romslo i denne ukas hjertesak.


Ikke råd til egen bolig med deltid

Unge oppfordres til å utdanne seg innen helsefag, men ute i arbeidslivet får de stort sett bare deltidsstillinger. Det er ikke mulig å kjøpe seg bolig med en 34% stilling, skriver Alexander Liane, i denne ukas hjertsak.


22. juli: 10 år med kamp

Tiåret etter terrorangrepet 22. juli 2011 har vært preget av kampen mot ekstreme holdninger, mot hat og for ytringsfrihet, likeverd og samhold, skriver Vilde Antonie Sundfær, Linn Flataune, Lisa-Mari Kildal og Lill-Beate Eidshaug.


Se alle hjertesaker
Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere