Mange unge vet ikke engang hvorfor de har fri 1. mai, skriver Kari Anne S. Fagerland.

Foto: Oslonatt/Flickr

Hva betyr 1. mai for ungdommen?

For noen er 1. mai bare en fridag, for andre er det en viktig demonstrasjonsdag i lange tog under flagg og faner. Så hva betyr egentlig arbeidernes dag for ungdommen i dag, spør Kari Anne S. Fagerland.

Facebook  /   Twitter

Først noen fakta

Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. 

Kari Anne S. Fagerland er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Rogaland og sitter i det sentrale ungdomsutvalget.
Foto: Martine Grymyr

Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Dette hang sammen med at politiet 1. mai 1886 skjøt og drepte fire demonstranter under en generalstreik i Chicago, der kravet var innføring av åtte timers arbeidsdag.Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land.

Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag. Aldri tidligere hadde arbeidere over hele Europa samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav.

1. mai - viktigere enn grunnlovsdagen

Den første 1. mai-feiringen i Norge ble gjennomført i 1890. I Kristiania og Kristiansand ble det arrangert demonstrasjonstog, og 3 600 mennesker deltok i 1. mai-tog fra Youngstorget. 1. mai var for mange i arbeiderklassen langt viktigere enn grunnlovsdagen 17. mai.

Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer, dagens fremste, om ikke eneste krav. I 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag.

VIKTIGERE ENN 17. MAI: For mange i arbeiderklassen var 1. mai langt viktigere enn grunnlovsdagen. Her fra en 1. mai-markering i Sel i Gudbrandsdalen i 1910.

VIKTIGERE ENN 17. MAI: For mange i arbeiderklassen var 1. mai langt viktigere enn grunnlovsdagen. Her fra en 1. mai-markering i Sel i Gudbrandsdalen i 1910.

Selv om oppslutningen om 1. mai har variert fra land til land, må feiringen av dagen ansees for å ha kommet for å bli. Helt fra første stund var maidagen på samme tid en festdag, en kampdag og et symbol på arbeiderbevegelsens styrke. 1. mai mønstret arbeiderbevegelsen under musikk, faner og flagg, for å feire dagen og for å demonstrere for sine krav.

Dagens ungdom og 1.mai

Hva betyr 1.mai for ungdommen i Norge i dag?

Enkelte av oss er vokst opp med tradisjonen med markering av dagen, men det er langt i fra alle. De fleste tar dagen som en ekstra fridag. De vet ikke en gang hvorfor de har fri. Vi er framtida og må ikke glemme å ta med oss tradisjonene og historikken til de neste generasjonene. Muligheten der vi kan ytre våre meninger gjennom å få gå i tog gjennom gatene under faner uten å bli arrestert, er noe vi ikke må ta for gitt.

Høyresida i politikken prøver å ta fra oss dagen å gjøre den til en normal arbeidsdag. Den situasjonen vi står ovenfor i dag, der vi fortsatt må kjempe om normalarbeidsdagen, der kan vi ikke la de ta fra oss denne viktige arenaen til å demonstrere.

Så syng høyt kamerater å la meg få høre at dere står sammen med meg. Håper at alle bruker dagen så godt de kan, og hva kan vel være bedre enn å ytre sine meninger under faner i tog.

Hva synes du?