Likestilling er mer enn kjønnskamp

Deltid, utdanning og lønnsnivå: Likestilling i 2014 er langt mer enn kjønnskamp, skriver ungdomstillitsvalgt Malin Frøyna i denne ukas hjertesak.

09.12.2014 av Malin Frøyna
Sist oppdatert: 26.10.2021

 

Likestilling ble tidligere forbundet med kampen mellom kjønnene, bedre kjent som kvinnekampen. Vi har kommet langt i kampen mellom kjønnene, men det er fortsatt utfordringer. Mannsdominerte yrker er fremdeles vinnerne når det kommer til lønnsnivå og bruk av fulle stillinger. Kvinnedominerte yrker er dominert av deltid, i altfor stor grad ufrivillig deltid. Dette er ikke greit.

Likestilling handler også om utfordringen i det at unge og eldre blir behandlet ulikt. Både i arbeidslivet og i samfunnet. Unge kvalifiserte jobbsøkere får ikke jobbene de ønsker fordi arbeidsgiver ønsker ansatte med erfaring fremfor nyutdannede.

Unge utsettes oftere for hersketeknikker og ses ned på, meningene deres er ikke like mye verdt som meningene til de mer erfarne. De eldste vet best sies det, men jeg vil heller påstå (uten å tråkke bestefar og eldre generasjoner på tærne!) at de eldste kanskje ofte vet mest, men ikke nødvendigvis best.

Unge mennesker er dessverre i større grad enn andre engasjert i midlertidige arbeidsforhold. Midlertidige ansettelser ser ut til å kunne bli brukt i større omfang i tiden fremover med forespeilede lovendringer. Men uten å komme i fast arbeid blir det vanskelig å komme seg ut fra barnerommet og inn på boligmarkedet, å etablere seg og bli voksen og selvstendig.

Om dette er vinn eller tap for foreldre uttaler ikke jeg meg om, men for meg handler dette om stolthet. Stolthet over å klare seg selv økonomisk, uavhengig av noen til å ta en forsørgerrolle for seg.

Likestilling handler for meg om å se hverandre med rettferdige øyne. Å gi alle en sjanse, å se hverandre med likeverd. Uavhengig av bakgrunn eller kjønn. Uavhengig av utdanningsnivå, eller mangel på utdanning. Læring foregår i veldig stor grad i praksis, praksis er en viktig del av de fleste utdanninger, og derfor må vi også sette pris på de som av ulike grunner har fylt CV-en med praksis fremfor formell utdanning.

Vi er alle viktige brikker i samfunnet. Fagarbeidere har sine arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og må til bedriftens beste samarbeide med høyskole- og universitetsutdannede. Sykepleiere og helsefagarbeidere skal ikke bekymre seg for om de tar hverandres jobb, de skal jobbe sammen til det beste for tjenestemottakeren. Sammen er vi verdiskapende.

Deltidsansatte og midlertidig ansatte lever et stressende liv. Usikkerheten tærer på. Det er tungt å ikke vite når du skal på jobb, eller om du får inn nok penger til å dekke nødvendige utgifter neste måned. Vi blir mobilavhengige, men ikke på grunn av Facebook og andre sosiale medier. Overalt hvor vi går har vi med oss telefonen i tilfelle jobben ringer og vil tilby oss en ekstravakt. Og vi trenger den jo, så vi dropper det vi har i hendene og haster til jobb. Et sosialt liv kommer i annen rekke.

Som ung midlertidig ansatt lever jeg i konstant bekymring for framtiden min.

Jeg er dessverre ikke alene om å ha det slik.
Jeg ønsker ikke at dette skal oppfattes som et klagebrev.
Jeg ønsker meg en større bevissthet i samfunnet rundt likestilling.
Jeg ønsker heltid tilbake som normalen.
Jeg ønsker mindre fordommer i samfunnet.
Jeg ønsker det beste til de fleste.