Arbeidernes dag markeres over hele verden 1. mai. Her fra demonstrasjonstoget i Oslo i år.

Foto: Martine Grymyr

Vår dag er viktigere enn på lenge

De blå-brunes årlige klagesang over arbeiderbevegelsens viktigste dag er nok en gang et faktum. Den borgerlige regjeringa lukker øynene for utfordringene vi har i arbeidslivet, skriver Mats Monsen.

Facebook  /   Twitter

Arbeidsminister Robert Eriksson var denne uken ut i Trønder-Avisa og kritiserte arbeiderbevegelsen for å kalle arbeidernes dag, sin egen. Samtidig ser vi som vanlig at Høyre-politikere har startet sin årlige klaging over at man ikke trenger arbeidernes dag lengre.

De blå-brune velger å lukke øynene for utfordringene i arbeidslivet.

1. mai har vært arbeidernes anledning til å sette gode arbeidsvilkår og internasjonal solidaritet på dagsorden siden slutten av 1800-tallet. Siden da har arbeidere over hele verden, blant annet i Norge, kjempet for 8-timers arbeidsdag, full lønn under sykdom, rett til fri og ferie, fødselspermisjon og lik lønn for likt arbeid. Dette er viktige saker som har forandret Norge, og skapt mindre ulikheter.

Når høyresiden påstår 1.mai ikke trengs, kan de ikke ta mer feil.

Blant annet har Norge et stort underskudd på fagarbeidere, og det understrekes av et stort frafall på yrkesfag, som fører til at mange ungdom ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Samtidig står så mange som 5000 ungdommer uten lærlingplass hvert år. I helsesektoren og typiske kvinneyrker blir man møtt med deltidsstillinger og privat sektor sliter med utenlandsk arbeidskraft som blir utnyttet av useriøse arbeidsgivere.

Derfor trenger vi en dag for å sette utfordringer på dagsorden. Derfor trenger vi en dag for å vise at vi bryr oss om alle arbeidere som trenger støtte.

Når høyresiden ikke ser de som trenger dem mest, betyr det at arbeidernes dag er viktigere enn på lenge.

 

Hva synes du?