Ung og klar til å flytte for deg selv? Det blir stadig vanskeligere.

Foto: Alan Cleaver/Flickr

Ung i bolig? Lite trolig

Vi må ta grep for å åpne inngangsporten til boligmarkedet for alle, både vår generasjon og de som kommer etter oss. Det å være ung skal ikke bare by på bekymringer, skriver Charlotte Jonskås i denne ukas hjertesak.

Facebook  /   Twitter

Da jeg var liten var drømmen om å få sin egen bolig stor. Tanken på å etablere et liv som var trygt og godt med et eget sted å bo var en selvfølge i mitt hode. Jeg hadde akkurat blitt ferdig med fagbrevet mitt som barne- og ungdomsarbeider og jobbet som vikar på en bolig – fast stilling var vanskelig å oppdrive også den gang. Jeg var klar for å ta verden med storm og flytte ut fra jenterommet. Drømmen om bolig ble et mål som jeg ville nå. Lite visste jeg at drømmen skulle bli så vanskelig og åpnå. Etter en stund som vikar var jeg så heldig og få en fast jobb, nå er sjansen der til å realisere drømmen, tenkte jeg.

Les også: Bolig må bli en del av velferdsstaten

Glad som jeg var reiste jeg til banken. Jeg hadde pynta meg litt ekstra den dagen, det er jammen meg ikke hver dag man går i banken for lån til bolig. Med sommerfugler i magen ventet jeg på å komme inn til en rådgiver. Det ble stille på kontoret og damen kikket på meg mens hun sa, ”Hvor mye egenkapital har du, da?”

Hva er det?, tenkte jeg.”Du må ha 10 % egenkapital for å få lån, du får ikke lån på hele kjøpssummen uten noe form for sikkerhet.” Det hadde ikke jeg tenkt på. Jeg hadde ikke mulighet til å hoste en slik sum ut av det blå, ikke hadde jeg noen rundt meg som kunne stille som min sikkerhet. ”Har du BSU, da?” Det hadde jeg ikke hatt mulighet til å spare, jeg hadde jo akkurat fått fast jobb. Jeg husker den følelsen jeg gikk ut av banken med. Jeg har aldri vært så lei meg, men det gikk for over til sinne.

Det verste er at dette er faktisk 10 år siden. I 2011 hevet Stoltenberg-regjeringa egenkapitalkravet til 15 %, og det skremmer meg! Ungdom er en utsatt gruppe på boligmarkedet. De har sjeldnere mye egenkapital og er derfor avhengige av foreldre eller andre som kan kausjonere, forskuttere arv eller lignende.

Les også: Hva mener partiene om ungdom og bolig?

1. juli trådte den borgerlige regjeringens nye forskrift for boliglån i kraft. I samarbeid med Finanstilsynet har finansminister Siv Jensen nå lagt fram sin slagplan for å bremse prisutviklingen i boligmarkedet. Tanken er god, men tiltakene Jensen foreslår vil kun gjøre det enda vanskeligere for vanlig ungdom. Nå skal nemlig bankenes utlånspraksis strammes inn ytterligere.

Med den nye forskriften mister bankene mye av sin handlefrihet når de skal behandle lånesøknader. Fram til nå har hele 35 % av unge låntakere fått lån fordi bankene gjør skjønnsmessige vurderinger som avviker fra reglene. Heretter blir det bare anledning til å gjøre unntak i 10 % av innvilgede lån per kvartal.

Regjeringen har også bestemt at bankene skal beregne kundens evne til å betjene boliglånet ut fra inntekt og alle relevante utgifter, og ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng.

Fra 1. juli stilles det krav til at boliglån som overstiger 70 % av boligens verdi skal ha en avdragsbetaling på 2,5 %. Kort fortalt betyr det at de som trenger å låne maksimalt beløp på 85 % av kjøpesummen får et krav om avdragsbetaling. Det vil gjelde de med lavest egenkapital, som oftest de unge.

Videre beholder regjeringen kravet om 15 % egenkapital. Dette til tross for at finansminister Jensen og Fremskrittspartiet gikk til valg på at de skulle fjerne kravet, og Høyre ønsket å redusere det tilbake til 10 %.

Det må gjøres trygge grep for at ingangsporten til boligmarkede skal være oppnålig for vår generasjon og de som kommer etter oss. Det kan bety å senke egenandelen ved lån og bygge boliger målretta for ungdom, slik at vi slipper å leie av private aktører som putter pengene rett i lomma. Det er skyhøye priser på boliger, det er jo umulig selv om man har fast jobb til tider. Enda verre er det nå når de har rota med arbeidsmiljøloven og åpnet for midlertidig stillinger, vi unge kommer jo aldri til å få lån når vi ikke har fast arbeid å gå til. Fast arbeid, boligpriser etter inntekt og en trygg inngangsport for unge på boligmarkede tror jeg er nøkkelen. Det kan ikke være slik at vi er avhengig av ressurssterk familie som skal bidra økonomisk. Jeg vil at det å være ung skal glede deg ikke bare by på bekymringer.

Kjære politikere, åpne opp øya og tenk igjennom hva dere vedtar og bestemmer før det blir endelig. Dere må tenke på framtiden, det er faktisk oss unge som jobber oss i hjel for å få noe som dere tar som en selvfølge!

 

Innlegget sto første gang på trykk i Telemarksavisa 6.7.2015.

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Livet under og etter pandemien

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse: Vær oppmerksom. Vær til stede. Følg opp, skriver Maren Oddvang i denne ukas hjertesak.


«Alle får barnetrygd»

Alle - bortsett fra de som trenger det aller mest, skriver Jeanette Lea Romslo i denne ukas hjertesak.


Ikke råd til egen bolig med deltid

Unge oppfordres til å utdanne seg innen helsefag, men ute i arbeidslivet får de stort sett bare deltidsstillinger. Det er ikke mulig å kjøpe seg bolig med en 34% stilling, skriver Alexander Liane, i denne ukas hjertsak.


22. juli: 10 år med kamp

Tiåret etter terrorangrepet 22. juli 2011 har vært preget av kampen mot ekstreme holdninger, mot hat og for ytringsfrihet, likeverd og samhold, skriver Vilde Antonie Sundfær, Linn Flataune, Lisa-Mari Kildal og Lill-Beate Eidshaug.


Se alle hjertesaker
Om forfatteren

Charlotte Jonskås

Charlotte Jonskås  er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Telemark.

charlotte.jonskas@fagforbundet.no

Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere