De fleste, selv politikerne, er enige om at hel og fast jobb må være utgangspunktet. Så hvorfor skjer det ikke noe, spør Mats Monsen.

Foto: Stefanos Papachristou/Flickr

Hvor blir det av heltidsstillingene?

"Heltid en rettighet, deltid en mulighet", har vært Fagforbundets slagordet i lang tid. Politikerne har sagt seg enige, men hvorfor skjer det så lite?

Facebook  /   Twitter

Alle forstår hva en ufrivillig deltidsstilling betyr for en arbeidstaker. Det blir lite forutsigbarhet, vi får et arbeidsmarked som går ut på å “shoppe” vakter og mange blir nødt til å ha flere arbeidsplasser. Den ustabile inntekten gjør at mange ikke klarer å få lån i banken. Slik er det for arbeidstaker, men når arbeidsgiverne/kommunene ikke klarer å se hvorfor dette er så viktig for den ansatte, kan vi se på hvordan deltidsstillinger påvirker tilbudet offentlig sektor skal opprettholde for noen av de mest sårbare i samfunnet.

Les også: Hva mener partiene om rett til heltid?

For en bestemor på sykehjemmet vil deltidsstillinger bety mange ansatte å forholde seg til. Det kan være vanskelig å huske alle navn og ansikter på de som hjelper deg med morgenstellet eller dagens tur i dusjen. Det er forståelig at det kan være vanskelig å la noen du ikke kjenner hjelpe deg med slikt. I en barnehage møter du barn som trenger en rollemodell og en trygghetsperson å støtte seg på. De tilbringer tross alt store deler av sine første leveår i barnehagen. Da er det viktig at de har ansatte som de kjenner og som er der hver dag.

Velferdssamfunnet i Norge er bygget på høy kompetanse. Alle yrkesgrupper fra helsefagarbeidere til sykepleiere bruker mye tid på utdanning og videreutvikling på arbeidsplassene. Men hvis vi skal ha en sektor hvor halvparten av de ansatte er på arbeidsplassen bare 50 prosent av tiden, sier det seg selv at kompetansen blir svekket.

Les også: Stillingsbrøkhelevete - til hvilke pris?

Vi trenger ansatte som har tid til å ta seg av brukere og pasienter. Vi trenger ansatte som får muligheten til skape kompetanse på arbeidsplassen. Men først og fremst trenger vi politikere som tar ansvar og gjør hel og fast stilling til en mulighet for alle.

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Livet under og etter pandemien

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse: Vær oppmerksom. Vær til stede. Følg opp, skriver Maren Oddvang i denne ukas hjertesak.


«Alle får barnetrygd»

Alle - bortsett fra de som trenger det aller mest, skriver Jeanette Lea Romslo i denne ukas hjertesak.


Ikke råd til egen bolig med deltid

Unge oppfordres til å utdanne seg innen helsefag, men ute i arbeidslivet får de stort sett bare deltidsstillinger. Det er ikke mulig å kjøpe seg bolig med en 34% stilling, skriver Alexander Liane, i denne ukas hjertsak.


22. juli: 10 år med kamp

Tiåret etter terrorangrepet 22. juli 2011 har vært preget av kampen mot ekstreme holdninger, mot hat og for ytringsfrihet, likeverd og samhold, skriver Vilde Antonie Sundfær, Linn Flataune, Lisa-Mari Kildal og Lill-Beate Eidshaug.


Se alle hjertesaker
Om forfatteren

Mats Monsen

Mats Monsen er nestleder av Fagforbundet Ungdom.

mats.monsen@fagforbundet.no

Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere