Foto: Tim Hamilton/Flickr

Helsearbeidere er ikke roboter

Jeg er stolt sykepleier. Jeg er stolt omsorgsarbeider. Men nok er nok, skriver Kamilla Slåttebrekk i ukas hjertesak.

Facebook  /   Twitter

Jeg har arbeidet innen helsesektoren i over ti år, og erfarer at mange av våre eldre ikke får den omsorgen de fortjener etter et langt liv. Tre av ti personer over 80 år sier de er ensomme. Flere lider av depresjoner. Eldre pasienter er i en sårbar livssituasjon fordi de daglig erfarer livets grense, og føler seg ofte mindreverdige som svake og gamle. Regjeringen foreslår å styrke innsatsen for å redusere ensomhet hos eldre og øker støtten til frivillige organisasjoners arbeid med å forebygge ensomhet hos eldre. De eldre som bor i institusjon er en ofte glemt gruppe, men forskning viser at eldre på sykehjem er mer ensomme enn eldre som bor hjemme til tross for at de har mennesker rundt seg det meste av dagen. Nøkkelfaktoren her er tid.

I de senere årene har vi sett en sosial trend der ulike reformer i offentlig sektor skal gjøre den mer effektiv og øke servicenivået ved å innføre konkurranseelementer. Dette har resultert i nye former for ledelse og styring av offentlig sektor. Samhandlingsreformen er en av disse.

Kommunen har sett en endring i pasientsammensetningen på sykehjemmet etter samhandlingsreformens start. Pasientene som kommer er generelt mer pleietrengende og flere pasienter enn tidligere blir nå utskrevet til kommunene med pågående avansert behandling.
Pasientene er sykere og trenger mer komplisert sykepleie. Det er et stort gap mellom hva kommunen beregner at pasienten behøver av tid, og den tiden vi ofte faktisk bruker. Alt som virkelig teller for pasientene kan ikke telles. Pasientene har behov for hjelp til et morgenstell, skifte bandasjer og smøre på skiver, men de behøver også omsorg, tilstedeværelse og gode samtaler. Dette er trygghetsskapende og helsefremmende tiltak som ofte blir nedprioritert fordi en byråkrat kun har møtt pasienten som et saksnummer og ikke en person.

Det første vi lærte på sykepleiestudiet var å se hele mennesket, og å gi det helhetlig pleie og omsorg. Dette fungerer ikke i praksis med de styringsformene som er nå. Trange budsjetter, krav om effektivitet, mye deltid og høyt sykefravær fører til lavere kvalitet på sykepleien. Tanken er god, den, at flere skal få hjelp innen kortere tid, men da må vi få flere midler slik at effektiviseringen ikke går ut over kvaliteten på pleien til de pasientene som allerede er under behandling. Mer tid til å lære opp assistenter, mer tid til studenter og mer tid til å arbeide etter de retningslinjene og lovverket vi har å forholde oss til. Jeg er overbevist om at om flere fikk tid til å vise hvor mye fagkunnskap utgjør hadde flere blitt fristet til å ta utdanninger som helsefagarbeidere eller sykepleiere, noe som er sårt tiltrengt for å kunne få kvalitet ut av reformer som samhandlingsreformen.

I de yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere står det at ”grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg, respekt for menneskerettighetene og være kunnskapsbasert”. Videre står det at ”sykepleieren skal ivareta en helhetlig omsorg for hver pasient en møter.”
 Det er også nedfelt i Helsepersonelloven at ”helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig”. 

Hvorfor er ikke da de eldre pleietrengende en større prioritet i dagens samfunn?

Beboere i sykehjem er ofte prisgitt og utlevert til pleiepersonalet. Flere kan fortelle om belastningen ved bare det å spørre om å få gå en tur, eller å få hjelp til å gå på toalettet og kanskje ikke få innvilget dette ønsket der og da fordi tiden ikke strekker til. Dette er en relativt kjent problemstilling i dagens helsevesen, både når helsehjelpen mottas i pasientens eget hjem og i institusjon. Mange sitter alene på rommene sine og venter på besøk, ukedag som helligdag. Besøket uteblir ofte, og det er lite vi som arbeider der kan gjøre med det. Vi steller istand felles arrangementer og prøver å ha faste aktiviteter slik at det alltid er noe å delta på, men det er ikke alle som ønsker å delta på disse, og de sitter da igjen alene. Det er disse pasientene som blir glemt, de som faller utenfor det store bildet. De som hadde trengt noen å snakke med, noen som kunne hørt litt på hva de hadde å si eller å bare bli fortalt at de også er verdt å bruke tid på. Men tiden strekker ofte ikke til fordi byråkrater ser på tall og ikke personer.

Jeg går ofte hjem med en vond følelse i magen av å ikke ha fått gjort nok, til tross for at alle gjøremål er krysset ut. Mennesker er ikke roboter. Og helsearbeidere er også mennesker.

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Man skal ikke profitere av mensen eller legeprodukter!

Vi betaler langt mer moms for bind og tamponger, enn vi gjør for brus og pølser. Nå må vi kjempe for reell likestilling, skriver Jeron Joseph i denne ukas hjertesak.


Når tida ikkje strekk til

Eg lurer på korleis kan ein forsvare at eit menneske skal døy åleine, fordi ein ikkje har nok ressursar til å sitje inne og passe på og sjå om dei, spør Helene Skår, i denne vekas hjartesak.


Verdensdagen for psykisk helse – Gi tid, vær åpen

Vi lever i 2019, og har kommet så langt på så mange ting. Hvorfor har vi ikke kommet lenger når det gjelder åpenhet rundt psykisk helse, spør Isabell Johansen Myrli.


Kjære ungdom!

Visste du at du kan takke fagbevegelsen for de aller fleste av godene du nyter i arbeidslivet i dag, spør Aina Synnøve Hjartås i denne ukas hjertesak.


Se alle hjertesaker
Om forfatteren

Kamilla Slåttebrekk

Kamilla Slåttebrekk er sykepleier, og sitter som styremedlem av ungdomsutvalget i Fagforbundet Rogaland.

miiilla87@gmail.com

Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere