ROSEMARKERING: Den 25. juli 2011 ble gatene i Oslo sentrum fylt av mennesker og blomster, i en markering som fordømte terroren som rammet Oslo og på Utøya 22. juli, samtidig som det var en minnemarkering for alle ofrene.

Foto: Simen Aker Grimsrud

Vi må aldri glemme

I dag er det fem år siden vi alle satt klistret til TV-skjermen, hadde hjertet i halsen og også for mange lettelsen når man fikk kontakt med side kjære. Dessverre var det ikke slik for alle, og vi må aldri glemme våre venner som mistet livet sitt denne dagen.

Facebook  /   Twitter

Det å skulle skrive om 22. juli er fortsatt vanskelig, nettopp fordi det er mange følelser og fremdeles en stor sorg. En sorg for de som ikke fikk hjem barnet sitt, vennen sin, kjæresten sin, eller moren eller faren sin. Dette angrepet rammet oss alle, og kjærligheten som Norge viste i ettertid var også en kjærlighet så stor, at alle ble en del av den.

SPREDTE SEG: Twitter-meldingen til Helle Gannestad spredte seg som ild i tørt gress.
SPREDTE SEG: Twitter-meldingen til Helle Gannestad spredte seg som ild i tørt gress. (Foto: Helle Gannestad)

I et CNN-intervju rett etter hendelsen videreformidler AUFs Stine Renate Håheim sin venninnes twittermelding. Snart er sitatet på alles lepper.

Vi husker alle folkemengdene og alle blomstene som ble lagt ned både ved regjeringskvartalet og Utøya.

Vi er tilbake på øya

Nå, fem år etter, er Utøya godt i bruk igjen og både gamle og nye minner blir delt og fortalt. Vi i Fagforbundet Ung mistet selv en av våre ungdomstillitsvalgte på Utøya i 2011, og minnet etter Sverre lever fortsatt om den fantastiske og omsorgsfulle mannen han var. Selv i dag er det ekstra tungt å legge ned blomstrer der Sverre ble drept, men det er også godt. Det er godt å kunne minnes vår kamerat, og vise at vi fortsatt husker han, og savner han.

KJÆRLIGHET OG SAVN PÅ UTØYA: Et hjerte til minne om en som mistet livet på Kjærlighetsstien.
KJÆRLIGHET OG SAVN PÅ UTØYA: Et hjerte til minne om en som mistet livet på Kjærlighetsstien. (Foto: Martine Grymyr)

Under sommerkonferansen juni i år var Fagforbundet Ung tilbake på Utøya, og mange av de som var med hadde aldri vært der ute før, og hadde heller ikke så mange minner om stedet, men de fikk det nå.

Les også: Utøya reiser seg på nytt

Det er jo nettopp dette Utøya har vært, og skal være: masse ungdommer som lærer om politikk, lærer om bevegelsen og knytter nye vennskap. Vi skal heller aldri glemme historien, og alt som ligger bak.

Bekjemp hat med kjærlighet

På sommerkonferansen hadde vi besøk av journalist og forfatter Lisa Bjurwald som snakket om ekstremisme og hatet som vokser opp, ikke bare i Norge, men i verden.

Les også: Gammelt hat i ny drakt

Dette hatet skal vi bekjempe med fakta, med kjærlighet og med omsorg. For til syvende og sist er vi alle mennesker, og mennesker trenger hverandre. Det spiller ingen rolle hva alderen din er, om du er norsk eller fra India, om du er lesbisk eller heterofil. Vi må aldri glemme den viktigste historien av de alle, og det er historien om alt mennesker har fått til ved å hjelpe hverandre og å stå sammen.

I august skal vi tilbake på Utøya igjen og være med alle AUF-erne, vi skal sitte i bakken, spise is, le, lære mye nytt og få nye venner. For det er nettopp dette Utøya er, og alltid vil være!

Hva synes du?