FEIL LØSNING: Aktivitetsplikt er ikke løsningen for å få flere unge ut i jobb. I stedet for å gi skattekutt til de rikeste, bør den borgerlige regjeringen heller blant annet investere i utdanning, lærlingplasser og flere stillinger i kommunene, skriver Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ung.

Foto: NAV/Martine Grymyr

Aktivitetsplikt løser ikke problemet

I stedet for skattekutt til de rikeste, hva med å heller investere i utdanning, lærlingplasser og flere sårt trengte stillinger i norske kommuner, spør Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ung.

Facebook  /   Twitter

1. januar strammet den borgerlige regjeringen grepet rundt unge sosialhjelpsmottakere. Regjeringen, med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i front, har innført aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år. For landets rundt 47.000 sosialhjelpsmottakere, betyr det at de i verste fall kan miste støtten dersom de ikke «kommer seg opp om morran». Spørsmålet er: Hva skal de komme seg opp til?

Fagforbundet Ung er enige med Anniken Hauglie (H) om at alle unge bør ha noe å gå til, enten det er jobb eller skole. Men vi er nok uenige i måten man skal gjøre dette på. Det er positivt å stille krav, men vi må samtidig huske å tilrettelegge og ta hensyn til at ikke alle har samme forutsetning for å gjennomføre alle typer jobber.

Les også: Hauglie med ny ungdomsgaranti

Mange av mine venner forteller meg stadig om lange køer inn til arbeidsmarkedet. Og selv om de søker på alle jobbene i hjembyen, så ender mange opp med å flytte på seg for å få jobb og noen må også ut av landet. Alt for mange unge mister jobbene sine, eller får aldri tilgang til de. Vi kan ikke straffe dem dobbelt ved å i tillegg ta fra dem penger som de trenger for å leve.

Så hva kan politikerne gjøre for å få flere ut i jobb? Jo, de kan i første omgang sette inn gode tiltak som gjør at man fullfører utdanningen sin, og da også lærlingtiden. Politikerne må sette mer penger inn der det trengs; kommunene. Vi vet allerede i dag at ansatte ofte er overarbeidet, og at man gjerne skulle ha hatt flere hender til å ta vare på våre barn, de syke og eldre. I Norge opplever vi stadig kutt på antall ansatte istede for satsing på viktige næringer som både Norge, men også resten av verden har bruk for. Framfor å gi stadige skattekutt til de rikeste, hva med å heller investere i framtidas arbeidskraft?

Les også: Setter ungdom ut på anbud

Vi vet at ungdomsledigheten i Norge vokser og at du i dag plutselig kan ha flere hundre arbeidssøkere på en jobb som ikke krever noe utdanning. Den ensidige skildringen av norsk ungdom som late og umotiverte kjenner vi ikke igjen fra det virkelige liv. Unge i dag vil jobbe og de vil yte, men de får ikke.

Hva synes du?