LÆRLING: Skal yrkesfag få en høyere status må fremtidens fagarbeidere behandles med den respekten de fortjener i læretiden.

Foto: Illustrasjonsfoto: Flickr/Charlotta Wasteson

Stem for bedre opplæringsvilkår for fremtidens fagarbeidere

Mens norske bedrifter skriker etter fagarbeidere, står hvert år flere tusen yrkesfagelever uten mulighet til å fullføre utdanningen sin.

Facebook  /   Twitter

NHO melder at over halvparten av deres bedrifter har problemer med å rekruttere fagarbeidere, og ifølge SSB vil vi mangle 90.000 fagarbeidere i 2035, dersom dagens utvikling fortsetter. Samtidig er det hver høst tusenvis av yrkesfagelever som ikke får fullført utdanningen sin, fordi de ikke får læreplass.

Det er viktig for både samfunnet og arbeidslivet at flere velger nettopp yrkesfag, men hvor fristende er det for elevene når alt for mange lærlinger ikke får den opplæringa de har krav på? Når lærlinger har veiledere uten fagbrev i bunn? Når lærlinger sitter med hjemmelekser etter åtte timer på jobb, selv om opplæringsloven er tydelig på at dette skal gjøres i arbeidstiden? Mange lærlinger jobber alene med ensformige arbeidsoppgaver som ikke reflekterer læreplanen i faget. Det er i tillegg alt for mange lærlinger som for alle praktiske formål ikke har en veileder og får svært lite tilbakemelding på̊ arbeidet de gjør.

NRK fant i fjor høst ut at de siste to årene har kun to lærebedrifter mistet godkjenningen sin, til tross for en økning i antall klager fra lærlinger på trusler, mistrivsel, mobbing og manglende oppfølging i læretiden. Magasinet Utdanningsnytt skrev i 2016, etter en lignende undersøkelse, at ingen ansvarlige i fylkene de hadde snakket med kunne huske at noen var blitt fratatt retten til å være lærebedrift.

Mange lærekontrakter heves hvert år, men det står som oftest at de heves ved enighet. Hvor er da yrkesopplæringsnemnda med sine kritiske spørsmål til hvorfor kontraktene heves? Hvorfor blir ikke lærlingene kontaktet i etterkant av en sånn heving av lærekontrakten?

Heldigvis er det per dags dato opprettet et elev- og lærlingombud i alle fylker, men det er dessverre ikke et krav om dette, da det kun er etablert etter politiske vedtak i de respektive fylkesting. Dette betyr at hvert enkelt fylkesting, når som helst kan bestemme seg for å endre eller stryke vedtaket om elev- og lærlingombud.

Mange av sakene ombudet involveres i omhandler rettigheter og plikter, lønn, arbeidstid, opplæring, dokumentasjonskrav og tilrettelegging. Et gjennomgående spørsmål elev- og lærlingombudene får, er om lærlingen kan settes inn i ordinær turnus og/eller gå inn ved sykdom og avspasering og fortsatt få lærlinglønn. Mange lærlingene føler seg utnyttet.

Konsekvensene av manglende opplæring, oppfølging og veiledning, er stryk på fag- eller svenneprøve og/eller at lærlingen ikke greier å gjennomføre læretida. NRK ble i fjor høst fortalt at fylkeskommunene heller velger å flytte lærlingene til andre arbeidsplasser. Det igjen betyr at de useriøse lærebedriftene fortsatt er godkjent som lærebedrifter, at de fortsatt kan ta inn lærlinger og at de ikke får noen form for konsekvenser. Det er ganske alvorlig!

Fylkeskommunene og opplæringskontorene blir målt i antall nye lærebedrifter, og kanskje er det derfor de kan virke noe redde for å miste godkjente lærebedrifter. Det er i dag registrert 19.000 godkjente lærebedrifter i Norge, i alle fylker og mange bransjer. Har fokuset og kravene om læreplass til alle blitt så stort at fylkeskommune og opplæringskontor rett og slett ikke bryr seg om lærlingenes opplæring og arbeidshverdag? Og er det sånn å forstå at bedriftene tror jobben og samfunnsansvaret deres er gjort etter at lærlingen har skrevet under arbeids- og lærekontrakten? Har lærebedriftene glemt at det finnes en opplæringslov som faktisk skal følges?

Skal yrkesfag få en høyere status må fremtidens fagarbeidere behandles med den respekten de fortjener i læretiden, og fylkeskommune, opplæringskontor og yrkesfagnemnda bør ta jobbene sine mer på alvor.

Politikerne, derimot, må slutte å snakke så mye, og heller å få noe gjort! Dere må lovfeste elev- og lærlingeombudene i fylkene og dere må stille krav til fylkeskommunene om å ta en tydeligere rolle i å følge opp lærebedrifter og opplæringskontor som ikke følger pliktene sine. Dere må stille flere krav til fylkene og yrkesopplæringsnemnda.

Læreplass til alle er viktig, og det bør vi fortsette å snakke mye om, men da bør vi snakke dobbelt så mye om ansvaret til lærebedriftene og lærlingenes opplæringssituasjon.

Skal vi ha nok fagarbeidere i fremtiden må dere begynne å handle, nå. Bruk stemmeretten 9. september, og stem for flere, og bedre læreplasser.

Hva synes du?