NORGE SAKKER AKTERUT: Høyhastighets- og lyntog er ikke noe nytt. Flere land ligger langt foran oss i utviklingen, skriver Jeanette Lea Romslo.

Foto: Flickr/Alex Becerra

Lyntog er fremtiden, og vi må satse nå

Et grønt skifte betyr færre biler og færre fly. Med lyntog kan du reise fra Stavanger til Oslo på kun 2-3 timer.

Facebook  /   Twitter

Koronakrisen har endret adferden vår. Vi kan ikke lenger våkne opp i en ny by og fly rundt fra et sted til et annet. Sommerferieplanene er endret, og mange har byttet ut utenlandsreisene med biltur rundt om i Norge. Det kommer en tid etter denne krisen, da kan vi ikke «gå tilbake» til sånn som det var før. Jorden vår lider, og den lider på grunn av vår livsstil og vår kollektive oppførsel.

I klimakrisen er det ikke enkeltindividet ene og alene som står til ansvar for fremtidige generasjoner, det er det vi i fellesskap som gjør. Om du lar være å spise kjøtt èn dag ekstra, eller om du lar være å bruke plastposer er selvsagt noe man bør ha i bakhodet, det har en betydning. Men det er vår kollektive adferd, og ikke minst, de store bedriftenes adferd som har noe å si for fremtidige generasjoner og i hvilken tilstand vi forlater denne jorden i når den tid kommer. Vi har ikke bare arvet kloden fra våre forfedre, men vi låner den av våre barn.

Høyhastighets- og lyntog er ikke noe nytt. Flere land ligger langt foran oss i utviklingen. I Kina er det lyntog som kjører 350 km/t mellom Beijing og Shanghai, og både Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Japan er andre land som også har satset på tog med høy hastighet.

Tenk hvor mange flyturer vi kunne spart oss for om vi hadde lyntog. Om man kunne stige på et tog i Stavanger, og bare 2-3 timer senere være midt i Oslo sentrum. Vi er et langstrakt land, og nordmenn flyr i dag 10 ganger mer innenriks enn den gjennomsnittlige europeer. Ikke bare driver vi med frakt av mennesker, men tenk deg effektiviteten innenfor transport av gods dersom dette kunne gått på en høyhastighetsbane i stedet for med fly og tunge lastebiler på veiene. Norge burde ha høyhastighets-, eller lyntogbane mellom alle de store byene.

Et offentlig lyntognett mellom byene vil selvsagt koste penger. Ganske mye penger. Men jernbanen vil ha billett- og fraktinntekter, og driftskostnader som er mindre enn inntektene. Slik får en et overskudd som ifølge Deutsche Bahn International vil være stort nok til å finansiere hele infrastrukturen i løpet av 30 år. Dette er vel å merke ikke et prispåslag på samme vis som bompenger på vei, men rett og slett et resultat av at tog er mye rimeligere i drift enn biler (mindre energibehov, lavere materialkostnader, lengre levetid osv).
 
Et annet argument som brukes er at det vil gå mange år før klimaregnskapet for utbyggingen går i pluss ved bruken. Men hvor er dette argumentet når regjeringen planlegger monstermotorveier som ALDRI kommer til å gå i pluss? Det vil bare gi økte utslipp i overskuelig fremtid. Lyntoget kommer til å gå i pluss, og er en investering for fremtiden. I det grønne skiftet må vi ha visjoner og tro på nye løsninger, vi kan ikke bare drive på som før.

Jeg ønsker å sende en oppfordring til ungdomspartiene om å løfte saken om lyntog høyt foran det kommende stortingsvalget neste år. Et rødgrønt skifte må bety både et klart rødt, og et klart grønt skifte.

Om du som leser nå er interessert i videre lesning, anbefaler jeg å like Facebooksiden Lyntogets Venner for stadig nye oppdateringer og informasjon.

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Ikke råd til egen bolig med deltid

Unge oppfordres til å utdanne seg innen helsefag, men ute i arbeidslivet får de stort sett bare deltidsstillinger. Det er ikke mulig å kjøpe seg bolig med en 34% stilling, skriver Alexander Liane, i denne ukas hjertsak.


22. juli: 10 år med kamp

Tiåret etter terrorangrepet 22. juli 2011 har vært preget av kampen mot ekstreme holdninger, mot hat og for ytringsfrihet, likeverd og samhold, skriver Vilde Antonie Sundfær, Linn Flataune, Lisa-Mari Kildal og Lill-Beate Eidshaug.


Min kropp, min helse, mitt valg

For noen går timen hos jordmor fort fra glede til bekymring. Men jeg er glad for at jeg selv får bestemme veien videre, skriver Marthe Drabløslid Hjelle i denne ukas hjertesak.


Deltid er ikke rekrutterende

Norge trenger helsefagarbeidere, men hvem vil utdanne seg til 19 prosent fast stilling, spør AnnIren Moen i denne ukas hjertesak.


Se alle hjertesaker
Om forfatteren

Jeanette Lea Romslo

Jeanette Lea Romslo er leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Agder, og medlem av Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg.

jeanette.romslo@fagforbundet.no

Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere