Til hovedinnhold

Pensjon - Jeg er jo bare i 20-åra, hvorfor skal jeg tenke på det nå?

Du skal ikke jobbe evig. Hva skjer når arbeidslivet er over, spør Kristine K. H. Akselsen i denne ukas hjertesak.

16.09.2020
Sist oppdatert: 16.09.2020

Som student er ikke økonomien veldig romslig. Den er stram, og det er ikke alltid lett å prioritere rett ved pengebruk. Det blir fort mye sosialisering på kveldene, etter forelesninger og i helgene. Det er nok første gangen mange kjenner ordentlig på det å skulle være ansvarlig for egen økonomi. Som student, og ofte uten ekstra jobb, er det ikke den enkleste oppgaven eller det beste utgangspunktet. Du blir fortrolig med å leve sånn for en periode og du erfarer hva det vil si å leve på budsjett.

Så begynner du å jobbe etter studietiden, økonomien blir fort romsligere, og hverdagen enklere. Så kommer kanskje tanken om hvor lenge denne økonomiske friheten skulle vare? Eller kanskje du får spørsmålet på jobb «Ja, du som er så ung, du har kanskje ikke tenkt på pensjonssparing?». Kanskje man leser om pensjon på nettet eller har foreldre som er opptatt av det eller bare hører at de prater om det.

Man skal jo faktisk ikke jobbe hele livet. Hva skjer egentlig etter arbeidslivet? Hvis man bare jobber hele sitt «voksne liv» så kommer vel pensjon når du er ferdig, eller hvordan fungerer det egentlig? Pensjon består av tre deler, hvorav en del faktisk er egen sparing.

«Egen sparing? Må man det også? Jeg skulle jo spare til bil, så til egen bolig. Og som at det ikke er vanskelig nok med markedet som er i dag, så skal jeg spare til pensjon også?»

Det anbefales å først kjøpe bolig og etablere seg, og så begynne å spare til pensjon. Men dette rådet hører man ofte ikke før man er voksen, kanskje godt voksen også.
I Norge så er vi så heldige at staten betaler ut en del av pensjonen, uansett hvor mye du har jobbet i livet, det kalles folketrygd. Det har alle rett på. Det er del en av pensjonen.

Deretter kommer det du tjener opp i arbeid, som kalles tjenestepensjon. I offentlig sektor heter det offentlig tjenestepensjon og dette blir spart for deg av arbeidsgiver, samt at du blir trukket litt av egen lønn, som regel rundt to prosent av lønnen din. Dette er det arbeidsgiver som ordner og melder deg opp til. Jobber du i privat bedrift er det viktig at du sjekker om de sparer for deg, eller om du må sette opp sparing på egenhånd via arbeidsgiver. I private bedrifter kalles det privat tjenestepensjon.

Til slutt har vi egen sparing, jo mer du sparer jo mer har du å rutte med når du blir pensjonist. Dette er de tre delene pensjon består av.

Det finnes mange typer pensjonsordninger, som hybridpensjon, uførepensjon, avtalefestet pensjon og flere, men i hovedsak er det disse tre delene pensjon består av.
Som ung voksen har jeg en begynnende forståelse for pensjonssystemet i Norge, og jeg er takknemlig for at vi faktisk har et pensjonssystem. Men, hvis jeg ikke begynner å spare pensjon etter hvert, vil jeg ende opp som pensjonist på studentbudsjett?

I ungdomspartilederdebatten 13. august 2020, sier debattfører Ulrik Hallèn Øen fra DNB: «Pensjonsutgiftene til AS Norge vil øke betraktelig de neste ti årene, og flere unge vil bli nødt til å forsørge flere eldre».

Vi unge, unge voksne har jo ikke noe imot i å hjelpe samfunnet, har vi det? Men pensjonen vår, som vi sant nok ikke kommer til å trenge på veldig mange år, er kanskje noe vi har sett på som en selvfølge? Pensjonssystemet forandrer seg, og det er viktig at vi følger med, vi unge. Vi som ikke skal bruke pensjonen vår på mange år. Pensjonsordningen kommer til å forandre seg mange ganger før vi skal bruke den selv. Det er viktig å følge med og ikke minst spare til pensjon selv.

Men som ung og kanskje nyetablerende er det lov å spare til pensjon når en får mulighet til det. For det er faktisk litt annet som er viktig å få på plass først, og det er jo helt greit det, for vi bor faktisk i Norge, og står ikke helt barfot. Pensjonen vår består ikke kun av egensparing.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?