Foto: Illustrasjon/Mostphotos

Min kropp, min helse, mitt valg

For noen går timen hos jordmor fort fra glede til bekymring. Men jeg er glad for at jeg selv får bestemme veien videre, skriver Marthe Drabløslid Hjelle i denne ukas hjertesak.

Facebook  /   Twitter

Vi går gjennom noen papirer og prater litt før jeg legger meg ned til undersøkelse. Jeg kjenner gledestårene presser seg frem når jeg ser den lille i magen, den beveger seg og hjertet slår.

Alle som har vært gravide og medmor/far kjenner til dette. Endelig kan jeg slappe av og tenke at dette kommer til å gå bra. Jeg kjenner gleden. Etter noen minutter blir jordmoren stille før hun sier «Det er noe som ikke ser ut som det skal.» Mer informasjon gir hun ikke før hun får undersøke mer. Gledesboblen min sprekker! Hva kan det være, hva er galt?

Jeg får time på St. Olavs dagen etter og får en grundigere undersøkelse og tar prøver der. Jeg var på tidlig ultralyd, dessverre ble det ikke oppdaget noen avvik da. Jeg fikk også endelig termin på den ordinære ultralydtimen.

Nå når jeg skriver denne teksten er jeg 20+1 uker på vei. Jeg sitter i bilen min på vei til Trondheim og St. Olavs sykehus. I morgen får jeg svar på de siste prøvene, og teamet jeg har rundt meg kommer til å skaffe meg all den informasjonen de kan, om den lille i magen kan klare livet utenfor livmoren eller ikke. Så må jeg jeg bestemme veien videre.

Jeg sitter i denne situasjonen og er uendelig takknemlig for at jeg får være med å bestemme dette. Jeg får bestemme om jeg skal gå fullt 42 uker, og kanskje få et barn som kan dø når som helst, eller jeg kan få vite det nå og spare både meg og den lille denne smerten om det skulle være et ulevelig liv. Vi håper alle at alt ser bra ut og at den lille kan leve godt etter en operasjon.

Jeg tenker på at alle som er rundt meg og som vet om min situasjon krysser fingrene for at alt ser bra ut. Selv om vi har ulike meninger om hva som er «rett og galt» i denne situasjonen har jeg fått støtte i mine tanker.

En ting er jeg sikker på, og det er at jeg er mot innskrenking av abortloven. Det er min kropp, min psykiske helse, mitt liv og mitt barns liv. Uansett følgene.

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Livet under og etter pandemien

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse: Vær oppmerksom. Vær til stede. Følg opp, skriver Maren Oddvang i denne ukas hjertesak.


«Alle får barnetrygd»

Alle - bortsett fra de som trenger det aller mest, skriver Jeanette Lea Romslo i denne ukas hjertesak.


Ikke råd til egen bolig med deltid

Unge oppfordres til å utdanne seg innen helsefag, men ute i arbeidslivet får de stort sett bare deltidsstillinger. Det er ikke mulig å kjøpe seg bolig med en 34% stilling, skriver Alexander Liane, i denne ukas hjertsak.


22. juli: 10 år med kamp

Tiåret etter terrorangrepet 22. juli 2011 har vært preget av kampen mot ekstreme holdninger, mot hat og for ytringsfrihet, likeverd og samhold, skriver Vilde Antonie Sundfær, Linn Flataune, Lisa-Mari Kildal og Lill-Beate Eidshaug.


Se alle hjertesaker
Om forfatteren

Marthe Drabløslid Hjelle

Marthe Drabløslid Hjelle er leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Møre og Romsdal.

Marthe.Hjelle@fagforbundet.no

Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere